Korte og tydelige forklaringer av begrepene du møter når du skriver oppgave, søknad, e-post eller nettinnhold på bokmål. Hvert begrep lenker til verktøyet som hjelper deg med det.
Denne ordlisten forklarer 23 begreper som norske skribenter slår opp oftest: omformulering, plagiat og kildehenvisning, men også og/å, særskriving, rettskriving, tiltaleform, LIX og KI-tekst. Hver definisjon er på 40 til 60 ord, bruker norske eksempler og viser til Språkrådet og Bokmålsordboka der det gjelder rettskriving. Under hvert begrep finner du en lenke til AdeptWrite-verktøyet som hjelper deg å sjekke eller rette teksten din.
Et kort, selvstendig sammendrag av en vitenskapelig artikkel, bacheloroppgave eller masteroppgave, vanligvis på 150 til 250 ord. Det sier hva som er undersøkt, hvordan, hva du fant og hva det betyr. Mange institusjoner krever abstract på både norsk og engelsk i oppgaven.
En internasjonal stil for kildehenvisninger fra American Psychological Association, brukt i mange norske høyskoler og universiteter. Den bruker forfatter og årstall i teksten og en alfabetisk kildeliste til slutt. Utgave 7 er den nyeste, men institusjonene har ofte egne tilpasninger, så sjekk alltid veiledningen din.
Den offisielle nettordboken for bokmål, utgitt av Universitetet i Bergen og Språkrådet som en del av Ordbøkene. Den viser rettskriving, bøyning og betydning, og den er revidert flere ganger de siste årene. Slå opp her når du lurer på om et ord finnes eller hvordan det skal bøyes.
En ordrett gjengivelse av andres tekst, satt i anførselstegn (« ») eller som blokksitat, med kildehenvisning og sidetall. Bruk direkte sitat sparsomt, bare når den nøyaktige ordlyden er viktig. Ellers er en omformulering eller et sammendrag med kildehenvisning som regel bedre, og aldri uten kilde.
En plan som viser hvordan en tekst er bygd opp, med overskrifter og stikkord i den rekkefølgen du vil ta dem opp. En god disposisjon gjør det lettere å skrive og å holde tråden, og den hjelper deg å oppdage hull i argumentasjonen før du begynner å skrive ut hele teksten.
Valget mellom en høytidelig eller en avslappet måte å skrive på, tilpasset leser og situasjon. Formelt språk brukes i søknader, oppgaver og offisielle brev, uformelt i chat og blant venner. Tonen avgjør ordvalg, setningslengde og om du bruker forkortelser. Formelt og uformelt språk.
En note som står nederst på siden (fotnote) eller bakerst i dokumentet (sluttnote), merket med et hevet tall i teksten. Noter brukes til kildehenvisninger i for eksempel Chicago-stilen og til utdypende kommentarer som ville brutt tankegangen. APA bruker i hovedsak ikke noter til kilder. Fotnoter og sluttnoter.
Den første delen av en oppgave, et essay eller en rapport. Den presenterer temaet, avgrenser det og peker mot problemstillingen eller tesen du skal svare på. En god innledning er kort, konkret og forteller leseren hva som kommer. Slik skriver du en innledning.
Tekst laget av en språkmodell etter en instruks. Slik tekst kan være flytende, men den kan også inneholde feil eller mangle kilder, så den må alltid leses kritisk. KI-detektorer kan bare anslå om en tekst ligner på maskintekst, og et resultat er aldri bevis. Slik fungerer KI-detektorer.
Opplysningen i teksten om hvor en idé, et tall eller et sitat kommer fra, for eksempel (Hansen, 2022) i APA-stil. Kildehenvisningen gjør at leseren kan finne kilden i kildelisten og kontrollere den. Uten den kan også en omformulering regnes som plagiat. Norsk APA-manual.
Oversikten bakerst i en oppgave over alle kildene du har henvist til i teksten, ordnet alfabetisk etter forfatter. Hver kilde skrives etter samme regler, for eksempel APA 7 med forfatter, år, tittel og utgiver. Hver henvisning i teksten skal ha en tilsvarende oppføring i listen.
En lesbarhetsindeks utviklet for svensk og mye brukt på norsk. LIX legger sammen gjennomsnittlig antall ord per setning og prosenten lange ord (mer enn seks bokstaver). Høyere tall betyr en tyngre tekst å lese. Indeksen måler bare ordlengde og setningslengde, ikke om innholdet er forståelig.
Betegnelsen for de to offisielle skriftspråkene i Norge, bokmål og nynorsk. Elever får opplæring i begge og velger ett av dem som hovedmål. De fleste skriver bokmål, men mange møter også nynorsk i skole og arbeid. Verktøyene i denne utgaven av AdeptWrite følger bokmål, ikke nynorsk.
Ord som er like i uttale eller bruk, og som derfor blandes sammen: da og når, de og dem, hun og henne, seg og sin. «Da» brukes om én gang i fortiden og «når» om gjentatte eller framtidige hendelser. Subjektsform og objektsform må også holdes fra hverandre. Les mer.
Den mest kjente feilen i norsk skriftspråk: «og» er konjunksjon (jeg leser og skriver), mens «å» står foran verb i infinitiv (jeg liker å lese). Tommelregelen er å prøve «samt» i stedet: går det, skal det være «og». Ofte forvekslede ord.
Å gjengi innholdet i en tekst med egne ord og en annen setningsoppbygging, uten å endre meningen. Omformuleringen er omtrent like lang som originalen, i motsetning til et sammendrag. I oppgaver og artikler må du fortsatt henvise til kilden. Slik omformulerer du en tekst.
Å gi ut andres ord, ideer eller data som dine egne uten å oppgi kilden. Det gjelder også tekst som er kopiert uten anførselstegn, nesten ordrett omskrevet tekst og tekst skrevet av andre. Skoler og universiteter kan annullere en besvarelse eller gi utestenging. Hva er plagiat?
De fastsatte reglene for hvordan ord skrives. For bokmål er det Språkrådet som fastsetter rettskrivingen, sist reformert i 2005, og Bokmålsordboka viser hvilke former som er tillatt. Mange ord har valgfrie former, for eksempel boka og boken, som begge er riktige.
En kortere versjon av en tekst som bare tar med hovedpoengene, formulert med egne ord. Eksempler og sidespor utelates, så sammendraget blir mye kortere enn originalen. Bruker du et sammendrag av andres arbeid i din egen tekst, må du henvise til kilden. Slik skriver du et sammendrag.
Statens fagorgan for norsk språk. Språkrådet fastsetter rettskrivingen for bokmål og nynorsk, gir råd om språkbruk og tilbyr språkhjelp til både private og offentlige skribenter. Når du er i tvil om hva som er korrekt, er Språkrådets vedtak og råd det offisielle svaret.
Feilen at et sammensatt ord deles i to ord, som «kylling filet» i stedet for «kyllingfilet». På norsk skrives sammensetninger som ett ord, og delingen kan endre meningen: «lamme koteletter» betyr noe helt annet enn «lammekoteletter». Særskriving er sterkt påvirket av engelsk, der slike ord ofte skrives hver for seg, og den er en av de vanligste feilene i norske tekster.
Bruken av tegn som punktum, komma, kolon, anførselstegn og andre skilletegn. På norsk er kommareglene delvis valgfrie, men komma er fortsatt påkrevd der det skiller hovedsetninger eller hindrer misforståelser. Norske anførselstegn er vanligvis « og », men også doble tegn er vanlige. Tegnsetting på norsk.
Måten du henvender deg til en leser på. I moderne norsk bruker nesten alle «du», også i brev til offentlige instanser og til sjefer. Høflighetsformen «De» finnes fortsatt, men virker i dag gammeldags og brukes svært sjelden, og bare i meget formelle sammenhenger. Du eller De?
En ordbok dekker hele ordforrådet i et språk med betydning og bøyning. En ordliste dekker bare begrepene innenfor ett fagfelt, her skriving og språk, med kortere og mer praktiske forklaringer og eksempler på hvordan begrepene brukes.
Ja, med kildeangivelse til «AdeptWrite Ordliste» og en lenke til denne siden. I faglige arbeider bør du i tillegg henvise til primærkildene definisjonene bygger på, for eksempel Språkrådet, Bokmålsordboka og veiledningene til kildestilene.
Foreslå det via kontaktsiden. Ønskede begreper legges til når en definisjon er skrevet og kontrollert mot en primærkilde etter den redaksjonelle policyen vår, og oppdateringsdatoen på siden viser når listen sist ble endret.