Ofte forvekslede ord på norsk: og/å, da/når, de/dem og flere

De vanligste feilene i norsk bokmål er og/å, de/dem, da/når, særskriving som «kylling filet», skrivemåter som «idag» og «ihvertfall», og danske former som «fortsat» og «spørgsmål». Hver feil har en enkel regel og et knep du kan teste med. Her får du alle med feil og riktig side om side, kontrollert mot Bokmålsordboka.

Kort svar: de vanligste forvekslingene

Disse er de feilene som oftest dukker opp i norske tekster, fra skoleoppgaver til e-poster og innlegg på nett:

Resten av guiden går gjennom hver forveksling med regel, flere eksempler og et enkelt testknep du kan bruke mens du skriver. Alle eksempelsetningene er konstruerte for å vise regelen.

Slik kontrollerer du selv

Den offisielle kilden for bokmål er Bokmålsordboka i Ordbøkene, som drives av Universitetet i Bergen og Språkrådet. Språkrådet fastsetter den offisielle rettskrivingen. Slå opp ordet: finnes oppslagsordet, er skrivemåten godkjent. Finnes det ikke, er det en ordliste- eller sammensetningsfeil du bør se nærmere på.

Mange bokmålsord har dessuten valgfrie former. «Boka» og «boken» er begge riktige, og det er ikke en feil å bruke den ene. Feilene i denne guiden er derimot ikke valgfrie former, men forvekslinger som skiller seg fra godkjent rettskriving.

1. Og eller å

Dette er den klassiske norske feilen. De to ordene uttales nesten likt i dagligtale, men de har helt ulike jobber.

• Å er infinitivsmerket. Det står foran et verb i grunnform: «å lese», «å skrive», «å reise».
• Og er en konjunksjon som binder sammen ord, ledd eller setninger: «brød og smør», «hun åpnet døren og gikk inn».

Testknepet: Prøv å sette inn «for å». Går setningen fortsatt, og betydningen er «med den hensikten å», skal det være «å». Mer generelt: står ordet rett foran et verb i grunnform, er det nesten alltid «å». Binder ordet sammen to likeverdige ledd («brød og smør», «hun åpnet døren og gikk inn»), er det «og».

Verbene «prøve», «begynne» og «slutte» tar «å» i skriftlig bokmål: «Prøv å se». Muntlig kan du høre «prøv og se», men det skal ikke skrives slik. Les også oppslaget om å og og i rettskrivingsdelen.

2. De eller dem

Begge er personlige pronomen i flertall («de» er tredje person flertall), men de brukes ulikt.

• De er subjekt: den som gjør noe. «De bor i Stavanger.»
• Dem er objekt eller kommer etter en preposisjon: «Jeg besøker dem hver sommer», «Hun snakket med dem».

Testknepet: Bytt ut med entallsordet. Hvis du kan si «han» eller «hun» som subjekt, skal det være «de». Hvis du kan si «ham» eller «henne», skal det være «dem». «Jeg møtte (ham/henne) på bussen» gir «dem» i flertall. Feilen «dem kom» skyldes ofte dialekt, der «dem» brukes som subjekt i tale. I skrift skal det være «de». Husk at «dem» også kan stå i en leddsetning etter «at», som i eksemplet over. Subjektet i leddsetningen er fortsatt «de».

Merk: Dette oppslaget er ikke fullt ut kontrollert i AdeptWrites rettskrivingsdata, fordi objektsformen «dem» ikke står som eget oppslagsord. Regelen er likevel vanlig bokmålsgrammatikk, og du kan lese om de to pronomenene i artikkelen om «de» i Bokmålsordboka.

3. Da eller når

Begge innleder leddsetninger om tid, men det er forskjell på hva de peker på.

• Da brukes om et tidspunkt som skjedde én gang i fortiden: «Da jeg var ferdig med bacheloren, flyttet jeg til Tromsø.»
• Når brukes om framtiden eller noe som skjer gjentatte ganger: «Når jeg har eksamen, sover jeg dårlig.»

Den siste raden viser at grensen kan være uklar for gjentatt handling i fortid. Er du i tvil, slå opp «da» og «når» i Bokmålsordboka. Det som er tydelig feil, er «når» om en enkelt hendelse i fortiden og «da» om framtiden.

Testknepet: Bytt ut med «den gangen». Går det, er det «da». Handler setningen om framtiden eller om noe som skjer igjen og igjen («hver gang»), er det «når». Se oppslaget om da og når.

4. Særskriving: kyllingfilet, ikke kylling filet

Norsk skriver sammensatte ord i ett. Når leddene skilles, kalles det særskriving, og den påvirker ofte meningen.

Bokmålsordboka har oppslagsordet «kyllingfilet», men ikke «kylling filet» (kontrollert 2026-11-03). Dette er en feil som har blitt mer synlig i reklame og på nettsider, der det kan bli morsomt: «stekt kylling filet» kan lese som stekt kylling pluss en filet. «Gode lærer møter» betyr noe annet enn «gode lærermøter».

Testknepet: Spør om de to ordene sammen former ett begrep. Er svaret ja, skriv sammen. Når det første leddet står i bestemt form, betyr det ofte noe annet («den røde bilen» er ikke sammensatt). Er du i tvil, slå opp sammensetningen i Bokmålsordboka. Se også kyllingfilet eller kylling filet.

5. I dag, i morgen og i går

Disse tidsuttrykkene skrives som to ord.

Bokmålsordboka har oppslagsordene «i dag» og «i morgen», men ikke «idag» og «imorgen» (kontrollert 2026-11-03). Det samme gjelder «i går». Den vanligste forklaringen på feilen er at ordene uttales i ett sammenhengende uttrykk, og at mange skriver slik de snakker, særlig i meldinger.

Testknepet: Disse uttrykkene består av preposisjonen «i» og et ord du kan bruke alene: «dag», «morgen», «går». Kan du si «i løpet av dagen» i stedet, er det to ord. Se i dag eller idag og i morgen eller imorgen.

6. I hvert fall, ikke ihvertfall

Uttrykket «i hvert fall» betyr «uansett» og skrives som tre ord.

Bokmålsordboka har «i hvert fall», men ikke «ihvertfall». Tilsvarende uttrykk med sammenskrivingen «iallfall» er et eget oppslag, så ikke bland dem. Se i hvert fall eller ihvertfall.

7. Danske former: fortsatt, spørsmål og dessverre

Dansk og norsk bokmål er nære, og norske skrivere får av og til danske skrivemåter ut av fingrene.

Bokmålsordboka har oppslagsordene «fortsatt», «spørsmål» og «dessverre», men ikke de danske formene (kontrollert 2026-11-03). Rettskrivingsreformen i 2005 fjernet mange valgfrie former i bokmål, men disse danske skrivemåtene hørte aldri hjemme i norsk. Se også fortsatt eller fortsat, spørsmål eller spørgsmål og dessverre eller dessværre.

Testknepet: Hvis ordet ser dansk ut, med «g» der du ikke uttaler den, eller «æ» foran «r», slå det opp.

8. Bort eller borte

• Bort viser bevegelse vekk fra et sted: «Hun gikk bort til tavlen.»
• Borte viser at noe er et annet sted eller ikke er til stede: «Nøkkelen er borte.»

Testknepet: Spør «hvor?» eller «hvorhen?». Svaret på «hvor er nøkkelen?» er «borte». Svaret på «hvorhen gikk hun?» er «bort». Les mer i bort eller borte.

9. Ut fra og på grunn av

To uttrykk som ofte skrives i ett:

Eksempler: «Ut fra tallene i tabellen kan vi se at salget økte» og «Toget ble innstilt på grunn av snøfall». Se ut fra eller utifra og på grunn av eller pågrunn av.

10. Akkurat og kanskje

To ord som ofte staves feil fordi vi uttaler dem slurvete:

• akkurat, ikke «akkuratt» (ett t til slutt),
• kanskje, ikke «kansje» (skrives med «skj»).

Se akkurat eller akkuratt og kanskje eller kansje.

11. To forvekslinger til: enn/som og sin/hans

Disse to hører til de mest typiske grammatiske forvekslingene. De er ikke med i AdeptWrites rettskrivingsdata, så kontroller gjerne reglene i Bokmålsordboka.

Enn eller som? Etter en komparativ (en «mer-form») brukes enn: «Oslo er større enn Bergen». Ved likhet brukes som: «Bergen er like regnfullt som Stavanger». «Større som» er en feil.

Sin eller hans/hennes? Refleksivt possessiv (sin, si, sitt, sine) viser tilbake til subjektet i samme setning: «Hun tok jakken sin». «Hun tok jakken hennes» betyr at jakken tilhører en annen kvinne. I leddsetninger der subjektet er et annet, brukes «hans» eller «hennes».

Vanlige feil å se opp for

• Stole blindt på autokorrektur. Programmet kan rette til feil ord, særlig mellom «og» og «å».
• Skrive som du snakker. Dialekt er helt fint i tale, men skriftlig bokmål har egne regler.
• Tro at alt som lyder likt, skrives likt. «Og» og «å», «da» og «når» skilles bare i skrift.
• Rette bare det som er understreket. Programmer markerer ikke alltid riktig ord på feil sted.
• Mene at valgfrie former er feil. «Boka» og «boken» er begge riktige. Ikke rett noe som er godkjent.

Slik bruker du AdeptWrite

Stavekontrollen kontrollerer bokmålstekst mot ordlisten og kjente forvekslinger, rett i nettleseren, og gir forslag du velger selv. Den bygger på norske ordlister og en samling regler for kjente feil som «kylling filet», «idag» og «fortsat».

Et stavekontrollprogram kan ikke avgjøre alt. Valget mellom «og» og «å» eller «da» og «når» krever at man leser setningen, og slike feil kan slippe gjennom, så les alltid teksten selv også. Grammatikkontrollen leser setninger og foreslår rettinger med hver endring markert, men du avgjør hva som blir stående. I ordboken kan du slå opp om et ord finnes. Alle verktøyene har en grense på 6 000 tegn per kjøring.

Sjekkliste før du leverer

1. Står «å» foran hvert verb i infinitiv, og «og» bare mellom ledd?
2. Er subjektene «de» og objektene «dem»?
3. Er «da» brukt om enkelthendelser i fortid, og «når» om framtid og gjentakelse?
4. Er sammensatte ord skrevet i ett?
5. Står «i dag», «i morgen» og «i hvert fall» i to eller tre ord?
6. Er det danske former igjen, som «fortsat» eller «spørgsmål»?
7. Har du lest teksten høyt, eller lest den baklengs, for å fange slurvefeil?

Skrevet 2026-11-01, ordoppslag kontrollert i Bokmålsordboka 2026-11-03. Rettskrivingen kan endres, så slå opp i Ordbøkene hvis du er i tvil.

← Alle guider