Tegnsetting på norsk: komma, punktum, kolon, tankestrek og anførselstegn

På bokmål setter du komma etter en leddsetning som står først, mellom ledd i en oppramsing (ikke foran «og»), foran «men» og rundt utfyllende innskudd. Punktum avslutter setninger, kolon innleder oppramsing eller sitat, tankestrek (–) markerer innskudd og områder, og «» er de norske anførselstegnene. Ved tvil er Språkrådets råd rettesnoren.

Kort svar: de viktigste reglene på én skjerm

Tegnsettingen på bokmål følger noen få grunnregler. Lær dem, så løser du de fleste tilfellene i skolen, på jobben og i e-posten:

• Komma skal stå etter en leddsetning som kommer først i setningen, mellom ledd i en oppramsing, foran «men» og rundt utfyllende innskudd. Foran «og» i en oppramsing setter du vanligvis ikke komma.
• Punktum avslutter en setning. Det brukes også etter ordenstall («1. november») og i mange forkortelser («bl.a.», «f.eks.»).
• Kolon innleder en oppramsing, en forklaring eller et sitat.
• Semikolon er sjeldent. Det kan skille to nært beslektede helsetninger eller lange ledd i en oppramsing.
• Tankestrek (–) markerer innskudd og områder («2020–2024»). Bindestrek (-) binder ord sammen.
• Anførselstegn skrives «slik» på norsk. Sitat i sitat får ‹enkle› tegn. Doble tegn av typen “slik” godtas også, men ikke bland.

Under får du hvert tegn for seg, med en tabell over riktig og feil bruk. Retningslinjene her bygger på det som er vanlig praksis i bokmål og på Språkrådets råd, og de er ikke ment som en fullstendig regelsamling. Er du i tvil om et enkelttilfelle, sjekk rådene på sprakradet.no, og følg alltid et eventuelt krav fra skolen, studiestedet eller arbeidsgiveren din.

Komma: den vanskeligste regelen

Komma er det tegnet norske skrivere oftest er usikre på. Det er fordi kommareglene i norsk gir deg et reelt valg i noen tilfeller. Slik kan du tenke:

1. Er kommaet påkrevd? Da må du ha det.
2. Er det valgfritt? Da kan du bruke det der det hjelper leseren, og la være der det ikke gjør det.
3. Er det feil? Da skal det ikke stå der.

Komma etter en leddsetning som står først

Når en leddsetning (en setning som ikke kan stå alene) kommer foran hovedsetningen, skal det være komma mellom dem.

Kjenner du igjen leddsetningen på ord som når, hvis, fordi, selv om, da, mens, etter at og siden? Da vet du at kommaet skal komme der setningen slutter.

Komma foran leddsetning etter hovedsetningen

Står leddsetningen etter hovedsetningen, er kommaet i praksis et valg som skrivere bruker for å gjøre grensen tydelig. Mange setter det, særlig i lengre setninger, fordi det gjør teksten lettere å lese:

• Vi gikk hjem, fordi det begynte å regne.
• Vi gikk hjem fordi det begynte å regne.

Begge variantene brukes. Velg en linje og hold den gjennom hele teksten. Skriver du en lang setning med flere ledd, bør du heller sette komma enn å la leseren famle.

Komma foran «men»

Skal du binde sammen to helsetninger med «men», setter du komma foran:

Foran «og» og «eller» mellom to helsetninger er kommaet valgfritt. Det hjelper deg særlig når begge helsetningene har hvert sitt subjekt og er lange: Læreren delte ut oppgavene, og elevene begynte å skrive.

Komma i oppramsinger

Mellom ledd i en oppramsing setter du komma. Foran det siste leddet står «og» eller «eller», og der setter du vanligvis ikke komma:

Har du en oppramsing med adjektiver, gjelder samme prinsipp: en lang, kald og mørk vinter. Prøv å sette inn «og» mellom adjektivene. Fungerer det, hører det til komma.

Utfyllende og avgrensende relativsetninger

Dette er en av de viktigste kommareglene, fordi kommaet endrer meningen.

• Utfyllende (ekstra opplysning, tas bort uten at meningen forsvinner): kommaer rundt. Studentene, som leverte i tide, fikk tilbakemelding. Alle studentene leverte i tide.
• Avgrensende (nødvendig for meningen): ingen komma. Studentene som leverte i tide fikk tilbakemelding. Bare de som leverte i tide fikk tilbakemelding.

Innskudd, tiltale og tillegg

Innskudd som kan tas bort, settes mellom komma. Det samme gjelder tiltale og apposisjoner (en nærmere forklaring av et navn):

• Oslo, hovedstaden i Norge, er også landets største by.
• Takk for hjelpen, Kari.
• Min onkel, Per, bor i Bergen.
• Ja, jeg kommer. Nei, det stemmer ikke.

Komma i tall og dato

På norsk er desimalkomma standard: 3,5 prosent, kr 1 250,50. Tusenskille skrives med mellomrom (helst hardt mellomrom): 12 500. Punktum som tusenskille ser du i engelsk og i noen regneark, og det hører ikke til i vanlig norsk tekst.

Punktum og forkortelser

Punktum avslutter en setning. Derfor trenger du ikke punktum etter overskrifter, tabellceller uten hele setninger eller punktlister som ikke er setninger.

Punktum brukes også her:

• Etter ordenstall: 1. november 2026, den 17. mai.
• I klokkeslett: kl. 14.00 (kolon som skilletegn, 14:00, ser du også, særlig digitalt).
• I mange forkortelser: bl.a. (blant annet), f.eks. (for eksempel), osv. (og så videre), ca. (circa), dvs. (det vil si), mht. (med hensyn til).

Kommer en forkortelse på slutten av en setning, skriver du bare ett punktum: Vi tok med pølser, brød, drikke osv.

Mange vanlige forkortelser av enheter og symboler (kg, cm, km, %) skrives uten punktum og med mellomrom foran: 5 km, 20 %.

Kolon

Kolon (:) innleder noe som følger av det som kommer før:

• Oppramsing: Du trenger tre ting: penn, papir og tid.
• Forklaring: Svaret er enkelt: ingen leverte i tide.
• Sitat eller direkte tale: Læreren sa: «Dere har ti minutter.»

Etter kolon skriver du vanligvis liten bokokstav, med mindre det som følger er et egennavn, et direkte sitat eller en eller flere hele setninger. Kolon brukes ikke midt i en setning, rett etter et verb som krever fortsettelsen:

Tommelfingerregel: Kan setningen stå alene før kolonet, er kolon trygt. Hører oppramsingen grammatisk sammen med verbet, dropp kolon.

Semikolon

Semikolon (;) står mellom komma og punktum i styrke. Du trenger det sjelden, og du kan alltid skrive uten. Bruk det:

• mellom to helsetninger som hører tett sammen: Hun elsket fjellet; han foretrakk havet.
• mellom lange ledd i en oppramsing som selv inneholder komma: Vi besøkte Tromsø, i nord; Stavanger, i vest; og Kristiansand, i sør.

Etter semikolon skriver du liten bokstav. Er du usikker, bruk punktum i stedet. Det er aldri feil.

Tankestrek og bindestrek

Dette er to ulike tegn, og de blandes ofte sammen.

Bindestrek

Bindestrek brukes blant annet i disse tilfellene:

• Sammensetninger med forkortelser, tall eller bokstaver: e-post, EU-land, 2000-tallet, x-akse, ABC-boka.
• Hengende bindestrek når et ledd er felles: sosial- og helsetjenester, lærer- og elevrollen.
• For å unngå misforståelse eller tre like konsonanter på rad, når sammensetningen ellers blir uleselig (Språkrådets råd gjelder i enkelttilfeller).

Tankestrek

Tankestrek (–) har mellomrom på begge sider når den markerer et innskudd eller en pause:

• Rapporten – som kom for sent – ble likevel godkjent.

Tankestrek mellom tall eller datoer, som angir et område, skrives vanligvis uten mellomrom:

• 2020–2024, side 12–18, Oslo–Bergen.

Skriver du tankestrek på tastaturet? På Windows holder du inne Alt og taster 0150 på talltastaturet. Mange tekstbehandlere gjør to bindestreker om til tankestrek automatisk.

Anførselstegn: «» på norsk

Det norske anførselstegnet er «gåseøyne»: «slik». Åpningstegnet peker mot teksten, ikke ut av den.

• Direkte sitat: Hun sa: «Jeg kommer i morgen.»
• Verktitler og uttrykk du vil markere: Ordet «sosial» er sammensatt av …
• Sitat i sitat får enkle gåseøyne: «Han ropte ‹stopp› og løp ut,» skrev avisen.

Rene doble tegn (“slik” eller "slik") brukes i enkelte sammenhenger, særlig på nett og i programmer som ikke har gåseøyne på tastaturet. Det viktige er å være konsekvent i samme dokument.

Punktum og komma ved anførselstegn

Her er praksis ikke helt enhetlig, og skriveguider ulike steder kan avvike. Den vanligste norske hovedregelen er:

• Er sitatet en hel setning, kommer punktum inni anførselstegnene. Hun sa: «Jeg kommer i morgen.»
• Er sitatet en del av en setning, kommer tegnsettingen utenfor. Hun kalte rapporten «uferdig».

Hvordan skriver du «» på tastaturet?

• Windows: hold inne Alt og tast 0171 på talltastaturet for «, og 0187 for ».
• Mac og mobil: snarveiene varierer med oppsett. Se tastaturinnstillingene, eller kopier tegnene herfra og sett dem inn.

Spørsmålstegn, utropstegn og apostrof

• Spørsmålstegn avslutter et direkte spørsmål: Kommer du i dag? Indirekte spørsmål får punktum: Hun spurte om du kommer i dag.
• Utropstegn brukes sparsomt. Ett utropstegn holder. Flere på rad er uformelt og passer ikke i faglige tekster eller i en søknad. Se slik skriver du et søknadsbrev.
• Apostrof brukes mye mer sparsomt enn på engelsk. Genitiv får bare s: Peters bil, Kari sin bil (uformelt). Etter s, x og z kan du bruke apostrof: Hans' bok (eller Hans sin bok). Flertall av forkortelser skrives uten apostrof: CD-er, pc-er.

Vanlige tegnsettingsfeil og hvordan du rydder dem

Slik sjekker du tegnsettingen din

1. Les høyt. Der du naturlig tar en liten pause, er det ofte et komma eller et skille. Der du ikke gjør det, skal det oftest ikke stå noe.
2. Finn leddsetningene. Sjekk at hver leddsetning som står først har komma etter seg.
3. Se etter «men». Er det komma foran hver «men» mellom helsetninger?
4. Sjekk oppramsingene. Komma mellom leddene, og ikke foran «og».
5. Sjekk tall og datoer. Desimalkomma, mellomrom som tusenskille, punktum etter ordenstall og tankestrek i områder.
6. Sjekk anførselstegnene. Bruker du «» overalt? Er enkle gåseøyne brukt bare for sitat i sitat?
7. Kjør teksten gjennom en kontroll. Ikke stol blindt på den, men bruk den som en ekstra lesning.

Grammatikkontrollen på AdeptWrite er et KI-basert verktøy som retter grammatikk, rettskriving og tegnsetting på bokmål og engelsk, og som markerer hver endring slik at du ser hva som er foreslått. Du limer inn opptil 6 000 tegn per kjøring. Den kan ta feil, særlig der kommareglene gir deg et reelt valg, så vurder hvert forslag selv. Den erstatter ikke Språkrådets råd eller en kyndig leser. Vil du bare finne skrivefeil og feilstavinger, kan du bruke stavekontrollen, og stiger setningene i en lang tekst for kronglete, hjelper forbedre setninger deg å rydde.

Les også ofte forvekslede ord på norsk for ord som er lette å skrive feil, og slik skriver du en innledning for oppbyggingen av teksten. Skal du henvise til kilder, finner du reglene i norsk APA-manual.

Skole og arbeidsliv

Har skolen, bedriften eller kommunen din en skriveveileder, gjelder den foran det som står her. På jobben er konsekvent bruk viktigere enn å kunne alle unntak.

Husk dette

• Komma er påkrevd etter innledende leddsetning og foran «men», og ellers ofte et valg. Velg en linje og hold den.
• Foran «og» i oppramsing skal det vanligvis ikke være komma.
• Bruk «» som anførselstegn, tankestrek (–) for områder og innskudd, og bindestrek (-) i sammensetninger.
• Når du er i tvil, skriv om setningen så regelen blir unødvendig.

Skrevet 2026-11-01. Reglene er forenklet. Språkrådet har det siste ordet, og skolen eller arbeidsgiveren din kan ha egne krav.

← Alle guider