Omformulering

Slik skriver du et sammendrag: regler, lengde og eksempler på norsk

AdeptWrites redaksjonOppdatert 8 min lesetid

Et sammendrag er en kort, nøytral gjengivelse av hovedinnholdet i en tekst, skrevet med egne ord i presens og tredje person. Du tar bare med det viktigste, uten egne meninger, eksempler eller vurderinger. Som tommelfingerregel bør det være en brøkdel av originalen. Det skiller seg fra referat og drøfting.

Kort svar: hva er et sammendrag?

Et sammendrag er en kort gjengivelse av det viktigste i en tekst, skrevet med dine egne ord. I norskfaget forventes det vanligvis at du skriver:

  • i presens («forfatteren hevder», «teksten handler om»),
  • i tredje person (ikke «jeg synes»),
  • nøytralt, uten egne meninger eller vurderinger,
  • med hovedpoengene i samme rekkefølge som i originalen,
  • med egne ord, ikke setninger klippet fra kilden.

Hvor kort det skal være, avhenger av oppgaven. Oppgaveteksten har alltid forrang, så les den først. Under finner du fem trinn, to arbeidede eksempler, en lengdetabell og en sjekkliste.

Sammendrag, referat og drøfting: hva er forskjellen?

Disse tre blandes ofte sammen, og det koster poeng. Her er forskjellen slik den vanligvis læres i norskfaget. Dine lærere kan bruke begrepene litt annerledes, så sjekk alltid oppgaveteksten.

SammendragReferatDrøfting
FormålGi hovedinnholdet i en tekst kortGjengi hva som ble sagt eller skjedde, ofte i et møte eller en samtaleVurdere et spørsmål fra flere sider
TidPresensOfte preteritum for en hendelse, avhengig av oppgavenPresens
Dine meningerIngenIngenJa, begrunnet
RekkefølgeSom i originalenKronologiskEtter argumenter
Typisk spørsmål«Gjør kort rede for innholdet»«Skriv referat fra møtet»«Drøft påstanden …»

Et resymé brukes noen ganger som et annet ord for sammendrag. Et abstract er en kort oppsummering først i en vitenskapelig artikkel eller oppgave. Skal du skrive en slik, er det en egen sjanger. Se abstract-generatoren.

Slik skriver du et sammendrag, trinn for trinn

Trinn 1: Les hele teksten, helst to ganger

Første gang leser du for å forstå helheten. Andre gang leser du med blyant. Hva er temaet? Hva er hovedpåstanden? Hvem skriver, og til hvem?

Trinn 2: Marker nøkkelpunkter

Understrek setninger som bærer hovedpoengene, vanligvis første eller siste setning i et avsnitt. Stryk det som er eksempler, sitater, utbroderinger og gjentakelser. Skriv gjerne ett stikkord i margen per avsnitt.

Trinn 3: Skriv hovedtanken i én setning

Kan du ikke si hva teksten handler om i én setning, har du ikke forstått den ennå. Denne setningen blir som regel åpningen på sammendraget.

Trinn 4: Skriv utkastet uten å se på kilden

Bruk stikkordene dine, ikke originalteksten. Da får du egne ord og egen setningsbygning. Bruk forbindelsesord som dessuten, derimot, dermed og til slutt så teksten henger sammen, ikke blir en oppramsing.

Trinn 5: Kontroller og kutt

Sammenlign med originalen: Har du med alle hovedpoengene? Står det noe der som ikke er i teksten? Har du tatt med egne meninger? Tell ordene og kutt til lengden stemmer. Ferdig med innholdet? Kjør språket gjennom stavekontrollen.

Hvor langt skal et sammendrag være?

Det finnes ingen offisiell prosent som gjelder overalt. Oppgaveteksten, faglæreren eller sensorveiledningen bestemmer. Denne tabellen er en praktisk rettesnor, ikke et krav:

OriginalRimelig sammendragKommentar
Nyhetsartikkel, ca. 400 ord60 til 100 ordTre til seks setninger
Kronikk eller fagartikkel, ca. 900 ord150 til 250 ordEtt til to avsnitt
Novelle, ca. 2 000 ord150 til 300 ordHandlingen i hovedtrekk
Kapittel i lærebok, ca. 3 000 ord300 til 450 ordOverskrifter kan hjelpe deg å strukturere
Oppgitt ordgrense, for eksempel «maks 150 ord»Hold deg til grensenOverskrider du, trekker det ofte ned

Bruk ordtelleren til å telle underveis.

Eksempel 1: et folkeeventyr

Folkeeventyrene fra Asbjørnsen og Moe er så gamle at de er fri til bruk. Her er historien om Bukkene Bruse gjengitt i korte trekk, slik at du kan se hva et sammendrag fjerner.

Handlingen i stikkord:

  • Tre bukker skal til setra for å gjøre seg feite.
  • På veien må de over en bro, og under den bor et troll.
  • Minstebukken kommer først, og trollet vil ete den. Den sier at broren kommer etter, som er større.
  • Mellombukken gjør det samme.
  • Storebukken blir kvitt trollet ved å stange det utfor broen.
  • Bukkene kommer seg til setra og blir feite.

Dårlig sammendrag (for detaljert, og i preteritum med utbroderinger):

De tre bukkene gikk opp til setra for å gjøre seg feite. Først kom den minste, og det sa tripp, tripp på broen. Så kom trollet og ropte at det skulle ete den, men bukken sa at den skulle vente på broren...

Her gjengir du replikker og lydord, og du bruker mange ord på hendelser som ikke er hovedsaken.

Godt sammendrag (presens, kort og egne ord):

Tre bukker skal til fjells for å gjøre seg feite, men på veien må de over en bro der et troll bor. De to minste slipper forbi ved å lure trollet til å vente på en større bror. Den største bukken stanger trollet utfor broen, og alle kommer trygt frem til beitet.

Det er under 60 ord. Merk at du finner både begynnelse, konflikt, vendepunkt og slutt, og at replikker og detaljer er borte.

Eksempel 2: en nyhetsartikkel, trinn for trinn

Her er en konstruert nyhetsartikkel. Den er skrevet for øvelse og gjengir ingen virkelig sak.

Kommunen vil innføre gratis frukt i skolen

Bystyret i den fiktive kommunen Fjellvik vedtok torsdag å innføre gratis frukt til alle elever på barnetrinnet fra høsten. Ordføreren sa at tiltaket skal bidra til sunnere kosthold og mindre forskjeller mellom elevene. Kostnaden er beregnet til to millioner kroner i året, og pengene tas fra budsjettet for skolemat. Opposisjonen mener summen heller burde gått til flere lærere, og at ordningen kan gi mye matsvinn. Skolene får frihet til å bestemme hvordan fruktene deles ut. Vedtaket skal evalueres etter ett år.

Trinn 1 og 2: Hva er hovedpunktene?

Avsnittets innholdHovedpoeng?
Bystyret innfører gratis frukt til barnetrinnetJa
Begrunnelse: sunnere kosthold, mindre forskjellerJa
Kostnad to millioner, tas fra skolematJa
Opposisjonens innvendingerJa, kort
Skolene bestemmer utdelingenKan utelates
Evaluering etter ett årKan tas med kort

Trinn 3: Hovedtanken i én setning: Bystyret i Fjellvik har vedtatt gratis frukt til barnetrinnet.

Trinn 4: Utkast (ca. 70 ord):

Bystyret i Fjellvik har vedtatt å gi alle barneskoleelever gratis frukt fra høsten. Ordføreren begrunner vedtaket med at det skal gi sunnere kosthold og mindre sosiale forskjeller. Tiltaket koster to millioner kroner i året, som tas fra budsjettet for skolemat. Opposisjonen mener pengene heller burde gått til lærere, og advarer mot matsvinn. Vedtaket skal evalueres etter ett år.

Trinn 5: Kontroll. Tre setninger i presens perfektum og presens, ingen personlig mening, og ingen ord fra originalen er kopiert i lange rekker. Vi har strøket detaljen om hvordan skolene deler ut frukten. Husk at «advarer mot» er en tolkning; originalen sier «mener at ordningen kan gi». Er du usikker, hold deg nærmere teksten.

Vanlige feil i sammendrag

  • Egne meninger. «Dette er et dumt vedtak» hører ikke hjemme. Det hører hjemme i en drøfting.
  • Feil tid. Å skifte mellom preteritum og presens midt i teksten.
  • For mange detaljer. Tall, sitater og eksempler fyller plassen uten å være hovedsaken.
  • Kopiering. Å klippe og lime setninger gjør at teksten ikke er dine egne ord, selv om du kutter.
  • Å legge til noe nytt. Alt skal stå i originalen.
  • Å glemme kilden. Sammendrag av andres tekst bruker du i egen tekst med henvisning. Se norsk APA-manual.
  • Å skrive «i denne teksten skriver forfatteren». Det går an, men er ofte unødvendig. Gå rett på sak.

Bruk oppsummeringsverktøyet på en fornuftig måte

Oppsummere tekst på AdeptWrite lager et sammendrag av teksten du limer inn, i tre moduser: punktliste, avsnitt og én setning. Verktøyet er KI-basert og tar opp til 6 000 tegn per kjøring. Det skal bare ta med ideer som står i teksten du gir det.

Slik bruker du det klokt:

  1. Bruk det som et utkast, og sammenlign med originalen. Oppdager du en påstand som ikke står i kilden, skal den bort.
  2. Velg modus ut fra hva du trenger. Punktliste er best som lesenotat, avsnitt til et ferdig sammendrag, og én setning til hovedtanken.
  3. Verktøyet kan ikke vurdere hva læreren din regner som hovedpoengene, og det vet ikke hvilken lengde oppgaven din krever. Heller ikke kan det avgjøre om noe er viktig for akkurat din problemstilling.
  4. Forstå teksten selv først. Å få en ferdig oppsummering uten å ha lest, gir deg ingen læring, og kan gi deg feil hvis du ikke oppdager dem.
  5. Skal du bruke setninger i egen tekst, må du omformulere og føre på kilde. Se slik omformulerer du en tekst.

Sjekk også hva skolen eller studiestedet ditt sier om bruk av KI-verktøy i innleveringer. Se hva er ChatGPT for en kort oversikt.

Sjekkliste: er sammendraget ditt ferdig?

  • Står hovedpåstanden i første eller andre setning?
  • Er alt i presens og tredje person?
  • Har jeg bare hovedpoengene, uten eksempler og sitater?
  • Er alt formulert med mine egne ord?
  • Står det ingenting der som ikke er i originalen?
  • Har jeg ingen egne meninger eller vurderinger?
  • Er lengden innenfor oppgaven, og er kilden oppgitt?
  • Er rettskriving og tegnsetting kontrollert?

Skrevet 2026-11-01. Krav til sjanger, lengde og kildehenvisning bestemmes av skolen eller studiestedet ditt. Sjekk oppgaveteksten.

Prøv verktøyene

Oppsummere tekst (sammendrag)
Gjør lange artikler og tekster om til korte hovedpunkter.
Åpne verktøyet
Omformulere tekst (parafraseverktøy)
Skriv om setninger i 7 moduser: Standard, Formell, Uformell, Akademisk, Kreativ, Kortere og Lengre.
Åpne verktøyet
Ordteller og tegnteller
Tell ord, tegn, setninger og lesetid.
Åpne verktøyet
Stavekontroll for norsk bokmål
Finn ukjente ord (ordlisten nb_NO) og vanlige feilstavinger i bokmål, med forslag, rett i nettleseren.
Åpne verktøyet
Referansegenerator (APA 7, kildeliste)
Lag kildeliste og henvisninger i teksten i APA 7, MLA 9, Chicago, Harvard eller IEEE automatisk.
Åpne verktøyet
Abstract-generator
Skriv et strukturert abstract ut fra innholdet i arbeidet ditt.
Åpne verktøyet

Vanlige spørsmål

Hvor langt skal et sammendrag være?

Oppgaveteksten bestemmer. Finnes det ingen grense, er en brøkdel av originalen en praktisk rettesnor: noen få setninger for en kort artikkel og ett til to avsnitt for en lengre. Hold deg til oppgitt ordgrense, og tell ordene før du leverer.

Skal et sammendrag skrives i presens?

Ja, vanligvis. Du skriver i presens og tredje person, for eksempel «forfatteren hevder». Det gjelder også når teksten du oppsummerer handler om noe som har skjedd. Hold tiden gjennomgående og sjekk oppgaveteksten for andre krav.

Hva er forskjellen på sammendrag og referat?

Et sammendrag gjengir hovedinnholdet i en tekst kort og nøytralt. Et referat gjengir hva som ble sagt eller skjedde, for eksempel i et møte, ofte i kronologisk rekkefølge. Ingen av dem inneholder dine egne meninger. En drøfting vurderer saken fra flere sider.

Må jeg oppgi kilde i et sammendrag?

Ja, når du bruker sammendraget i en egen tekst. Selv om alt er med egne ord, er innholdet hentet fra en annen, og det skal stå hvem. Er sammendraget selve oppgaven, er kilden som regel gitt i oppgaveteksten, men oppgi den gjerne i første setning.

Alle guider