Skole, studier og oppgaver

Norsk APA-manual: slik refererer du til kilder i teksten og i referanselisten

AdeptWrites redaksjonOppdatert 7 min lesetid

Norsk APA-manual, utgitt av Sikt og bygd på APA 7. utgave, er den vanligste standarden for forfatter-år-referanser ved norske universiteter og høyskoler. Du setter forfatter og år i parentes i teksten og samler alle kildene i en alfabetisk referanseliste. I norskspråklige arbeider skriver du «og» der engelsk APA har «&». Sjekk alltid kravet fra institusjonen din.

Kort svar: hva er norsk APA-manual?

Norsk APA-manual er en norsk tilpasning av APA-stilen (American Psychological Association, 7. utgave). Den brukes for å vise hvilke kilder du har støttet deg på, etter forfatter-år-prinsippet: kort henvisning i teksten og full beskrivelse i en referanseliste bakerst. Manualen er utgitt av Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør), og den er den vanligste referansestandarden ved mange norske universiteter og høyskoler, særlig innen samfunnsvitenskap, pedagogikk, helsefag og økonomi.

Tre ting skiller den norske versjonen fra den engelske:

  • Du skriver «og» i stedet for «&» når arbeidet ditt er på norsk.
  • Den har norske eksempler på kilder som en student faktisk bruker: norske lover, offentlige utredninger, stortingsmeldinger og nettsider fra norske etater.
  • Ord som «utg.», «red.» og «Hentet fra» er på norsk.

Mange fakultet bruker likevel andre stiler. Rettsvitenskap bruker ofte egne regler med fotnoter, og enkelte humanistiske fag bruker Chicago eller Oxford-stil. Studiestedet, faget eller veilederen din bestemmer. Se oppgaveteksten eller emneplanen først, og les gjerne fotnoter og sluttnoter hvis faget ditt bruker noter.

Eksemplene under er konstruerte, med oppdiktede forfattere og titler, så du ser mønsteret. De er ikke en erstatning for selve manualen. Kontroller alltid mot den gjeldende utgaven på Sikts nettsider før du leverer.

Henvisninger i teksten

I teksten viser du kilden med forfatterens etternavn og utgivelsesår, i parentes eller som del av setningen.

SituasjonEksempel
Forfatter i parentesElevene trenger tydelige mål (Berg, 2022).
Forfatter i setningenBerg (2022) hevder at elevene trenger tydelige mål.
To forfattere(Berg og Hansen, 2022)
Tre eller flere forfattere(Berg et al., 2022)
Organisasjon som forfatter(Folkehelseinstituttet, 2024)
Direkte sitat med side«Dette er et kort sitat» (Berg, 2022, s. 45).
Flere kilder i samme parentes(Berg, 2022; Dahl, 2021)

Husk disse reglene:

  • Skriv «og» mellom to forfattere i norskspråklige tekster: Berg og Hansen (2022).
  • Direkte sitat krever sidetall (eller avsnittsnummer for nettsider uten sider). Det forklarer du med «s.» for én side og «ss.» for flere.
  • Du omformulerer som regel hellere enn å sitere. Se slik omformulerer du en tekst. Selv en omformulering skal ha henvisning.
  • Henvis til hvem som sa det opprinnelig, og til den kilden du faktisk har lest. Har du bare lest den sekundære kilden, bruker du «referert i» og fører opp sekundærkilden i referanselisten.

Spesialtilfeller i teksten

Noen situasjoner dukker opp i nesten alle oppgaver. Her er hovedtrekkene i APA-stilen. Slå opp detaljene i manualen.

  • Flere verk av samme forfatter samme år. Du skiller dem med små bokstaver etter årstallet: (Berg, 2022a) og (Berg, 2022b). Bokstavene settes i referanselisten også, og rekkefølgen følger tittelen.
  • Ingen kjent forfatter. Bruk organisasjonen som står bak, eller de første ordene i tittelen i kursiv eller anførselstegn, avhengig av kildetypen.
  • Lange sitater. Et direkte sitat på omtrent 40 ord eller mer settes vanligvis som eget innrykket blokksitat uten anførselstegn, med henvisningen etter siste punktum. Kortere sitater står i løpende tekst med «».
  • Kilde uten sidetall. Bruk avsnittsnummer, overskrift eller kapittel i stedet: (Dahl, 2021, kap. 3).
  • Samme kilde flere ganger på rad. Du gjentar henvisningen hver gang. «Ibid.» hører ikke til i APA-stil.
  • Egne data og intervjuer. Personlige samtaler som leseren ikke kan finne, nevnes i teksten og føres vanligvis ikke i referanselisten. Hva som gjelder for intervjuer i oppgaven din, avgjør faget og eventuelle personvernregler.

Referanselisten

Listen heter «Referanser», står sist i arbeidet og er sortert alfabetisk etter første forfatters etternavn. Alle kilder du har henvist til i teksten skal stå her, og alle kildene i listen skal være brukt i teksten. Bruk hengende innrykk (første linje helt til venstre, resten rykket inn).

Bok

Berg, K. (2022). Vurdering i skolen: Praksis og teori (2. utg.). Eksempelforlaget.

Mønster: Etternavn, Initial. (år). Tittel i kursiv (utgave hvis ikke første). Forlag.

Bok med flere forfattere

Berg, K. og Hansen, P. (2021). Skriving på studiet. Eksempelforlaget.

Her ser du «og» der den engelske stilen ville hatt «&».

Redigert bok og kapittel

Dahl, S. (2020). Å lese kritisk. I M. Lund (Red.), Studieteknikk for høyere utdanning (ss. 45–67). Eksempelforlaget.

Tidsskriftartikkel

Hansen, P., Dahl, S. og Berg, K. (2023). Skriveopplæring i videregående skole. Eksempeltidsskrift for pedagogikk, 18(2), 101–118. https://doi.org/10.0000/eksempel

Mønster: Etternavn, Initial. (år). Artikkeltittel. Tidsskrifttittel, volum(hefte), sider. DOI-lenke. Er det oppgitt en DOI, bruker du den som lenke i stedet for vanlig nettadresse.

Nettside

Folkehelseinstituttet. (2024, 15. mars). Eksempelartikkel om søvn hos ungdom. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/eksempel

Mønster: Forfatter eller organisasjon. (år, dag. måned). Tittel. Nettstedets navn (utelates hvis det er det samme som forfatteren). URL. Har siden ingen dato, skriver du «(u.å.)». Er innholdet endret ofte, oppgir du når du hentet det: «Hentet 1. november 2026 fra …». Oppdikte lenker som over, har du ikke i en ekte tekst, så bruk den faktiske adressen.

Lov

Lover føres opp med lovens tittel og dens identifikator.

Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). (2018). LOV-2018-06-15-40. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40

I teksten skriver du lovens navn i klartekst første gang, for eksempel «åndsverkloven § 2», og kort etter det. Sjekk i manualen hvordan du fører opp lover, forskrifter og rettsavgjørelser, siden praksis her varierer mellom institusjoner og fag.

Offentlige dokumenter

Stortingsmeldinger, NOU-er og rapporter fra departementer og direktorater har ofte en organisasjon som forfatter og en dokumentbetegnelse. Slik fører du dem opp, bestemmes av manualen: forfatter (departement eller utvalg), år, tittel i kursiv, dokumentnummer i parentes og utgiver. Finn det nøyaktige mønsteret i manualen og kopier fra dokumentets egen tittelside.

KI-verktøy

Bruker du et KI-verktøy, følger du først institusjonens regler for om det er tillatt, og hvordan det skal oppgis. Mønsteret i APA 7 er utvikleren som forfatter:

Utvikler. (2026). Verktøynavn (versjon) [Stor språkmodell]. https://adresse

Et svar fra en språkmodell er ikke en kilde som kan etterprøves, og modellen kan finne på referanser. Bruk ikke et KI-svar som begrunnelse for en faglig påstand uten at du har funnet og lest en ekte kilde. Se hva er ChatGPT for hvordan slike verktøy fungerer, og hva er plagiat for skillet mellom egne ord og andres.

Norsk eller engelsk: hvilken språkversjon følger du?

Arbeidets språkAnbefaling
Norsk (bokmål eller nynorsk)Bruk norske ord: «og», «Red.», «utg.», «s.», «Hentet fra»
EngelskBruk engelske ord: «&», «Ed.», «p.», «Retrieved from»
Norsk tekst med engelsk kildeKildens tittel står uendret. Resten av oppføringen følger arbeidets språk

Det viktigste er å være konsekvent i hele dokumentet.

De vanligste feilene

  • Kilden mangler i referanselisten, eller omvendt: den står i listen, men er aldri nevnt i teksten.
  • «&» i en norsk tekst der manualen vil ha «og».
  • Sidetall mangler ved direkte sitat.
  • Feil rekkefølge. Listen skal være alfabetisk, og samme forfatter sorteres etter år.
  • Kursiv på feil sted. Boktittel og tidsskrifttittel går i kursiv, ikke artikkeltittelen.
  • Norske bokstaver sorteres feil. I norsk alfabetisk rekkefølge kommer æ, ø og å sist.
  • Nettadresser uten dato eller forfatter når den finnes.
  • Å oppgi kilden, men skrive nesten ordrett. Henvisning rydder ikke bort en tekst som er kopiert.

Slik bruker du referansegeneratoren

Referansegeneratoren på AdeptWrite lager henvisning og referanseliste i APA 7, MLA 9, Chicago, Harvard og IEEE ut fra opplysningene du skriver inn i skjemaet. Den kjører i nettleseren din uten KI. Du fyller ut forfatter, år, tittel og så videre, og får en ferdig formatert oppføring du kan kopiere.

Slik bruker du den fornuftig:

  1. Velg APA 7 som stil.
  2. Fyll ut feltene fra kilden selv, ikke fra hukommelsen.
  3. Sammenlign resultatet med eksemplene i Norsk APA-manual. Verktøyet følger APA 7-mønsteret, men er ikke Sikts offisielle manual, og den kan avvike i detaljer som norske ord («og», «Red.», «utg.»), spesialtilfeller som lover og offentlige dokumenter og regler fra din egen institusjon. Kontroller derfor alltid resultatet mot gjeldende manual og oppgaveteksten.
  4. Rett opp og lim inn i referanselisten din.

Når du har skrevet ferdig, kan du kjøre teksten gjennom plagiatkontrollen for å se om noe mangler kilde, men den er et hjelpemiddel og ikke noe bevis. Sjekk også tegnsettingen i referanselisten. Parenteser, punktum og kursiv gjør at små feil lett slipper gjennom, og tegnsetting på norsk gir deg grunnreglene.

Slik finner du riktig utgave og riktige krav

Start med emneplanen eller oppgaveteksten. Står det «APA», spør hvilken utgave som gjelder, og om institusjonen har en egen veiledning. Biblioteket ved studiestedet har som regel en referanseguide og tilbyr kurs. Skriver du bachelor- eller masteroppgave, kan veileder eller institutt ha tilleggsregler, for eksempel for hvordan du fører opp interne dokumenter. Skriv ned valgene dine tidlig, slik at du ikke må bytte stil på slutten.

Sjekkliste før du leverer

  • Har du bekreftet hvilken stil studiestedet krever, og hvilken utgave av manualen?
  • Har hver henvisning i teksten en oppføring i referanselisten?
  • Står hver oppføring i listen i teksten et sted?
  • Er listen alfabetisk, med hengende innrykk?
  • Bruker du «og» konsekvent i norske arbeider?
  • Er sidetall oppgitt ved direkte sitat?
  • Er KI-bruk oppgitt slik institusjonen krever?
  • Har du kontrollert eksemplene mot den gjeldende manualen?

Skrevet 2026-11-01. Eksemplene er konstruerte og kan avvike fra gjeldende utgave av Norsk APA-manual. Institusjonens krav gjelder alltid foran denne guiden.

Prøv verktøyene

Referansegenerator (APA 7, kildeliste)
Lag kildeliste og henvisninger i teksten i APA 7, MLA 9, Chicago, Harvard eller IEEE automatisk.
Åpne verktøyet
Plagiatkontroll
Finn likhet med åpne kilder som Wikipedia og åpne tidsskrifter, med liste over alle kilder som er søkt i.
Åpne verktøyet
Omformulere tekst (parafraseverktøy)
Skriv om setninger i 7 moduser: Standard, Formell, Uformell, Akademisk, Kreativ, Kortere og Lengre.
Åpne verktøyet
Stavekontroll for norsk bokmål
Finn ukjente ord (ordlisten nb_NO) og vanlige feilstavinger i bokmål, med forslag, rett i nettleseren.
Åpne verktøyet

Vanlige spørsmål

Hva er Norsk APA-manual?

Norsk APA-manual er en norsk tilpasning av APA 7, utgitt av Sikt. Den viser hvordan du henviser til kilder med forfatter og år i teksten og setter dem opp i en alfabetisk referanseliste, med norske eksempler og norske ord. Sjekk alltid at studiestedet ditt faktisk krever APA.

Skal jeg skrive «og» eller «&» i norsk APA?

I arbeider på norsk skriver du «og» mellom forfattere, både i teksten og i referanselisten: «Berg og Hansen (2022)». Den engelske formen «&» brukes i engelskspråklige arbeider. Det viktigste er at du er konsekvent gjennom hele dokumentet.

Bruker alle norske fag APA?

Nei. Mange studier bruker APA, men rettsvitenskap har ofte egne regler med fotnoter, og enkelte humanistiske fag bruker Chicago eller en egen fagstil. Studieplanen, oppgaveteksten eller veilederen din avgjør. Spør om du er usikker.

Kan referansegeneratoren erstatte manualen?

Nei. Generatoren hjelper deg å sette opp oppføringer i APA 7-mønsteret, men den er ikke Sikts manual. Kontroller resultatet mot gjeldende Norsk APA-manual og kravene fra institusjonen din, særlig for lover, offentlige dokumenter og norske ord.

Alle guider