Fotnoter og sluttnoter: forskjellen, når du bruker dem og hvordan du setter dem inn

En fotnote står nederst på samme side som teksten den hører til, en sluttnote samles bak i dokumentet eller kapittelet. Fotnoter brukes til kildehenvisninger i fag med notebasert henvisningsstil, som mange humanistiske fag og jus, og til korte tilleggsopplysninger. I APA 7, som brukes i samfunnsfag, helsefag og pedagogikk, henviser du med forfatter og år i selve teksten.

Kort svar: hva er forskjellen?

En fotnote er en kort note som står nederst på den siden der tallet i teksten står. En sluttnote er den samme typen note, men alle notene samles i en liste på slutten av dokumentet, eller på slutten av hvert kapittel. Begge markeres med et hevet tall i teksten, og tallet knytter teksten til noten.

Notene kan ha to jobber:

1. Kildehenvisning. Noten forteller hvor opplysningen kommer fra. Dette er vanlig i fag som bruker en notebasert henvisningsstil.
2. Tilleggsopplysning. Noten rommer en kommentar, en definisjon eller en avgrensning som ville brutt opp hovedteksten.

Mange fag på høyere nivå i Norge bruker i stedet forfatter–år-henvisning (APA), der kilden står i parentes i teksten og samles i en kildeliste. Hvilken stil du skal bruke, bestemmes av faget og veiledningen din, ikke av hva du synes ser best ut. Les oppgaveteksten eller institusjonens skriveveiledning først.

Fotnote eller sluttnote: hva velger du?

I akademiske oppgaver er fotnoter det vanlige valget, fordi sensor og veileder kan kontrollere kilden mens de leser. Bruker du sluttnoter, skal det være fordi retningslinjene eller tidsskriftet ber om det. Bland aldri de to typene i samme dokument, bortsett fra når en mal uttrykkelig krever det.

Når bruker norske fag fotnoter, og når bruker de APA?

Dette er det viktigste spørsmålet, og svaret varierer mellom fagmiljøer og mellom institusjoner. Som tommelfingerregel:

• Humanistiske fag som historie, litteraturvitenskap og filosofi bruker ofte notebasert henvisning, der hver kilde oppgis i en fotnote. Noen institusjoner og fagmiljøer har egne tilpasninger, så sjekk emnebeskrivelsen.
• Jus har en egen tradisjon for henvisninger, med lovtekster, forarbeider, rettsavgjørelser og juridisk litteratur. Mange juridiske fakulteter har egne veiledninger, og notene brukes både til kilder og til drøfting.
• Samfunnsfag, helsefag, pedagogikk og psykologi bruker som regel APA 7, med forfatter og år i teksten og en kildeliste til slutt.
• Teknologi og naturvitenskap bruker ofte numeriske stiler som IEEE, der tallene står i hakeparentes og ikke er fotnoter.

Kildekompasset er en norsk veiledning i kildehenvisning og kildekritikk. Siden dekker blant annet APA 7, IEEE og APA 7 med fotnoter (kontrollert 2026-11-03). Det viser at noteformen finnes også innenfor APA-tradisjonen ved enkelte institusjoner, men det er institusjonens egen veiledning som gjelder. Mer om selve APA-stilen finner du i guiden om norsk APA-manual.

Slik ser en fotnote ut: eksempler

Alle kildene under er konstruerte. De finnes ikke, og er laget for å vise hvordan en henvisning er bygd opp. Rekkefølge og tegnsetting varierer mellom stilene, så kopier ikke oppsettet uten å sjekke veiledningen din.

Kildehenvisning i en fotnote

Brødtekst:

Etter 1900 ble lokalavisene en viktig arena for debatten om skolespråk i Nord-Norge.¹

Fotnote nederst på siden:

¹ Kari Eksempelsen, Avisene og språkstriden, Eksempelforlaget, 2014, s. 87–92.

Merk at oppgaven bruker norsk navnerekkefølge i den konstruerte kilden: fornavn først i noten, etternavn først i kildelisten bakerst, hvis stilen har en slik liste.

Kort henvisning ved gjentatt bruk

Første gang du siterer en kilde i en note, gir du hele henvisningen. Senere kan du bruke en kortform med forfatterens etternavn, kort tittel og side:

² Eksempelsen, Avisene og språkstriden, s. 101.

Dette er den moderne og tryggeste løsningen, fordi leseren slipper å lete etter hvilken note «samme sted» peker til.

Tilleggsopplysning i en fotnote

Tallene gjelder bare kommuner med over 5 000 innbyggere.³

³ Mindre kommuner er utelatt fordi tallgrunnlaget varierer for mye fra år til år.

Dette er en forklarende note. Den inneholder ingen kilde, bare en avgrensning. Hold slike noter korte. Hvis noten er lengre enn tre–fire linjer, hører innholdet trolig hjemme i hovedteksten.

«Ibid.», «op.cit.» og «a.a.»: hva gjelder?

I eldre fotnotetradisjon forkortet man gjentatte henvisninger med latinske uttrykk: ibid. (på samme sted), op.cit. (i det anførte verk) og loc.cit. På norsk møter du også «sst.» (samme sted) og «a.a.» (anførte arbeid) i eldre litteratur.

• **APA 7 bruker ikke op.cit. eller ibid..** I APA oppgir du alltid forfatter og år i hver henvisning, uansett hvor mange ganger du har brukt kilden før.
• Enkelte fagmiljøer med notebasert henvisning bruker fortsatt forkortelser. Da er det fagmiljøets veiledning som avgjør. Er du usikker, bruk kortformen med etternavn og kort tittel, som alle forstår.
• Bruk aldri forkortelsene hvis noten før den peker til flere kilder, for da blir det uklart hva som menes.

Det er enklere å lese en note som sier «Eksempelsen, Avisene og språkstriden, s. 101» enn «a.a., s. 101», særlig når noter står spredt over flere sider.

Slik setter du inn fotnoter i Word

Menynavnene kan variere litt mellom versjoner og operativsystemer, men fremgangsmåten er den samme.

1. Plasser markøren der tallet skal stå, vanligvis rett etter punktum, komma eller det ordet noten gjelder.
2. Gå til fanen Referanser og velg Sett inn fotnote. Snarveien i Word for Windows er vanligvis Ctrl+Alt+F.
3. Skriv noten i feltet nederst på siden. Word nummererer automatisk, også hvis du senere flytter eller sletter en note.
4. For sluttnote velger du Sett inn sluttnote i samme fane. Snarveien er vanligvis Ctrl+Alt+D.
5. Vil du endre nummerering, plassering eller tallformat, åpner du dialogboksen for fotnoter og sluttnoter fra pilen nederst til høyre i gruppen. Der kan du også gjøre om alle fotnoter til sluttnoter.

Plassering av notetallet

Hovedregelen i norsk akademisk skriving er at notetallet settes etter tegnsettingen, ikke foran: «…i Nord-Norge.¹». Hvis noten gjelder ett enkelt ord midt i en setning, settes tallet rett etter ordet. Sjekk likevel retningslinjene dine, for noen stiler har andre regler.

Slik setter du inn fotnoter i Google Docs

1. Sett markøren der tallet skal stå.
2. Velg Sett inn i menyen og deretter Fotnote. Snarveien er vanligvis Ctrl+Alt+F (Cmd+Option+F på Mac).
3. Skriv noten nederst på siden.

Google Docs har ikke egne sluttnoter. Hvis du må ha sluttnoter, kan du lage en egen liste bakerst i dokumentet og nummerere den manuelt, eller skrive i Word. Merk også at når du laster ned eller limer inn tekst i et annet program, bør du kontrollere at notene er kommet med og er riktig nummerert.

Vanlige feil med noter

• Noter uten kilde. Et tall i teksten uten noten nederst, eller en note som bare sier «se litteraturlisten», hjelper ingen.
• Blandede stiler. Noen noter følger notestil og andre APA, i samme oppgave. Velg én stil og hold den.
• For lange noter. Er noten lengre enn selve avsnittet, skal innholdet inn i brødteksten.
• Manuell nummerering. Skriver du tallene selv, blir de feil når du flytter på noe. Bruk programmets funksjon.
• Notetall midt i tabeller og overskrifter. Det gir rot i layouten. Flytt henvisningen til teksten rundt.
• Sitater uten sidetall. Direkte sitater skal ha sidetall (eller avsnitt, hvis kilden ikke har sider).
• Notetall før punktum. Se avsnittet om plassering over.

Sjekkliste før du leverer

1. Har du valgt den stilen faget krever, og følger du den hele veien?
2. Peker hvert notetall til en note som finnes?
3. Er hver kilde i en note oppgitt med nok opplysninger til at leseren kan finne den?
4. Har kortformene (etternavn, kort tittel, side) samme form hver gang?
5. Har du kildeliste eller litteraturliste hvis veiledningen krever det?
6. Er alle direkte sitater i anførselstegn og med sidetall?
7. Er det notetall bare der det trengs, og ikke på hver eneste setning?

Notene og plagiat

En note er en del av kildebruken din. Et avsnitt som bygger tett på en kilde, bør ha henvisning, også når du har omformulert det med egne ord. Les mer i guiden Hva er plagiat?. Du kan teste teksten din i plagiatkontrollen, som søker i åpne kilder som Wikipedia og åpne tidsskrifter. Den finner bare likhet med de kildene den kan søke i, og et tomt resultat er ingen garanti. Det er alltid du som må sørge for at kildene dine er oppgitt.

Slik hjelper AdeptWrite

• Referansegeneratoren lager kildeliste og henvisninger i teksten i APA 7, MLA 9, Chicago, Harvard eller IEEE. Du kan bruke resultatet som utgangspunkt for noteteksten, men du må selv tilpasse det til notestilen veiledningen din krever, og kontrollere at det stemmer med kilden.
• Stavekontrollen og grammatikkontrollen leser teksten din, inkludert noter du limer inn, og markerer feil du kan vurdere selv.
• Plagiatkontrollen viser likhet med åpne kilder, med liste over hvilke kilder som er søkt i.

Verktøyene er hjelpemidler. De erstatter ikke veiledningen din eller faglæreren.

Skrevet 2026-11-01, eksterne sider kontrollert 2026-11-03. Krav til henvisningsstil bestemmes av faget og institusjonen din og kan endres, så følg alltid de nyeste retningslinjene.

← Alle guider