Hva gjør en KI-detektor?
En KI-detektor sammenligner trekk ved teksten din med trekk i store samlinger av tekst skrevet av mennesker og av KI. KI-tekster har ofte jevn setningslengde, forutsigbare ordvalg og lite personlig særpreg. Detektoren gir et anslag basert på slike mønstre. Problemet er at mange mennesker også skriver jevnt og formelt, spesielt i oppgaver, søknader og offentlige tekster. I norsk skole og høyere utdanning brukes detektorer av og til som utgangspunkt for en samtale. Da er det avgjørende å vite at de tar feil begge veier.
Slik leser du resultatet
Se først på kategorien. «Sannsynligvis skrevet av et menneske» betyr at teksten ligner det modellen har sett av menneskeskrevet tekst. «Blandet eller usikker» er det vanligste resultatet for kort tekst, redigert tekst og tekst med både menneskelige og maskinaktige deler. «Sannsynligvis KI» betyr at teksten ligner KI-tekst, og er fortsatt ikke et bevis. De markerte setningene er svakere bevis enn helheten.
Når bør du være ekstra forsiktig?
Ved korte tekster, norsk som andrespråk, tekst rettet med grammatikkontrollen eller omformuleringsverktøyet, og faste sjangere som rapporter og juridiske tekster. Alle disse kan bli feil merket.
Hva er forskjellen på KI-detektor og plagiatkontroll?
En plagiatkontroll leter etter tekst som finnes fra før. En KI-detektor leter ikke i kilder; den vurderer stilen. En KI-tekst kan derfor være uten treff i en plagiatkontroll, og en menneskeskrevet tekst kan ligne KI-stil. Les ikke det ene resultatet som svar på det andre. Vil du sjekke likhet med åpne kilder, bruk plagiatkontrollen; vil du skrive om et utkast med egne ord, finnes omformuleringsverktøyet.
Hvis en tekst er merket som KI
Ikke dra konklusjoner av et tall. Be om utkast og versjonshistorikk, og snakk med personen om temaet. Følg skolens eller studiestedets regler for mistanke om fusk. Likhet med kilder er noe annet, og det viser plagiatkontrollen.