Hva er plagiatkontroll?
En plagiatkontroll sammenligner teksten din med andre tekster for å finne passasjer som ligner. Programmet avgjør ikke om noe er plagiat; det viser likhet. Det er du, eller læreren, veilederen eller redaktøren, som vurderer om likheten er brukt riktig, for eksempel som et sitat med kilde, eller om den er et problem.
Slik leser du resultatet
Resultatet har tre deler: en likhetsprosent, en liste over treff med lenke til hver kilde, og en liste over kildene som ble søkt. Se først på treffene. Er passasjen et sitat med kildehenvisning, er likheten i orden. Er det en setning du har skrevet om fra en kilde, bør du skrive den mer selvstendig, sette den i anførselstegn eller legge til kilde. Prosenten alene sier lite: tre lange avsnitt fra Wikipedia gir en høy prosent, mens flere spredte setninger fra mange kilder kan gi en lav.
Hvorfor kontrollere før innlevering?
Mange får treff uten å ha ment det: en setning limt inn fra notatene, en definisjon som ligger for tett på Wikipedia, eller et avsnitt fra en åpen artikkel som bare er litt omskrevet. Finner du det selv, kan du rette det i god tid i stedet for å få det påpekt etter innlevering. Kontrollen passer godt til fagtekster med mange definisjoner og bakgrunnsstoff.
Plagiat og regler i Norge
I norsk høyere utdanning regnes plagiat som fusk, og studiestedene har egne regler og kontrollsystemer. Verktøyet her erstatter ikke studiestedets kontroll, men kan hjelpe deg å oppdage problemer på forhånd.
Slik unngår du treff
Skriv med egne ord etter at du har lagt kilden bort, og oppgi alltid kilden. Sitater skal stå i anførselstegn. Bruk referansegeneratoren til kildelisten og omformuleringsverktøyet til å skrive om. Oversettelse uten kilde er også plagiat, selv om denne kontrollen ikke finner det. For anslag om KI-skriving finnes KI-detektoren, men den måler noe annet.